Helt siden begynnelsen i de franske alpene på 2000-tallet har endurosegmentet vokst noe helt enormt. I grenselandet mellom sti, cross country og downhill har konkurranseformen funnet inspirasjonen fra motorsykkelverdenen, der kjørerne må kjøre etapper på tid, men også ta seg til start for hver nye fartsetappe på egenhånd. 

På samme måte som de motoriserte kjøretøyene konkurrerer endurosyklistene i utforløyper som ofte er bratte og teknisk krevende, men skiller seg samtidig fra downhill da det også forekommer klatringer og rette strekninger. Den største forskjellen er vel kanskje at når du først har kommet ned, da må man ta seg opp igjen ved å sykle, for å komme seg til neste fartsetappe.

Enduro krever helt klart gode tekniske ferdigheter, men også god styrke og utholdenhet. Akkurat som i rundbane kreves det et høyt konkurranseinstinkt for å ligge i tet i alle etapper og avslutte hele konkurransen på topp. Det er deffinitivt ikke enkelt, men latterlig gøy. Det er kanskje nettopp derfor endurosegmentet vokser og blir mer og mer populært for hvert år. Det popper opp flere og flere konkurranser, i alle nivåer, uansett om du er nybegynner eller en erfaren stisyklist. Vi har truffet og tatt en prat med den svenske enduroproffen, Josefine Björkman for å få noen tips til syklister som kanskje har lyst til å prøve seg i et enduroritt.

Sykkelen

Fartsetappene i et enduroritt er ofte ekstremt utfordrende og periodevis meget teknisk krevende. De kan beskrives som naturlige rufsete stier i motsetningen til maskinbygde flytløyper i en bikepark. Old School og New School i Hafjell, er gode eksempler på hva slags trasé som kan møte deg.

Viktig på konkurransedagen

På samme måte som i andre konkurranser må man være godt forberedt til en konkurranse. Det er en selvfølge å ha med seg mat og drikke. Vann får man som regel fylt på underveis i transportetappene, så det kan være smart å ha en god plan mtp påfyllet. Å sykle rundt med alt for mye mat og drikke, er kun en ekstra belastning på transportetappene, som oftest innebærer mye klatring. Tanken med et enduroritt er at du skal klare deg selv, så det er viktig at du har med deg det viktigste av verktøy og kanskje noe ekstra klær i sekken. Konkurransene kan plutselige ha noe opphold, så da er det godt å kunne kle på seg noe ekstra om det blir noe venting.

Her er hva Josefine mener er viktigst å ha med seg:

• Vann/sportsdrikke
• Energibarer og gel
• Multiverktøy
• CO2-patron
• Pluggesett for punktering om du kjører slangeløst og ekstra slange om du kjører med slange.
• Kjedelås
• Ekstra vaier og noe reserveskruer.

Oppvarming

Ettersom du må ta deg til starten på fartsetappene selv, kan du ofte bruke den første transportetappen for å få i gang beina og kroppen. Før starten på fartsetappen kan det være smart å bevege seg litt utpå stien, for å kjenne litt på sykkelen før start.
– For å få i gang hodet skikkelig, pleier jeg å se gjennom filmene fra treningen eller lese gjennom mine notater fra løypa, for så å visualisere hver strekning i hodet. Det kan være vanskelig, spesielt når løypene er ekstra lange (10 -15 minutter), men da skriver jeg ned de viktigste segmentene som jeg legger ekstra fokus på.

Konkurransen

Når siste klatreetappe står igjen, før starten på første fartsetappe, da er det viktig å tenke at det er et maraton man skal gjennom og ikke en sprint Det er så lett å bli overgira, når man er på vei til start og bruke opp mye unødvendig energi. Spar på krefter når du kan. Transportetappene mellom fartsetappene er det gode muligheter for å slå av en prat med de andre deltakerne og kanskje dele noen observasjoner eller bare for å forberede seg inn for neste etappe. I endurorittene kommer syklistene inn en og en, så du finner nesten alltid en medsyklist å skravle med på transportene.

–  Når konkurransen er i gang, da fokuserer jeg 100% på det jeg skal gjøre. Under transportene, forbereder jeg meg ved at jeg visualiserer meg neste fartsetappe, så jeg vet eksakt hvilke linjer jeg skal kjøre. Når jeg gjør det, så fosvinner også store deler av nervene og det hjelper meg med å fokusere på mitt og ikke hva alle andre gjør. Så er det bare å gi gass, stole på at man har forberedt seg godt nok at linjene sitter.

Nyt syklingen og tenk på at alle er med for å ha det gøy. Sykling er gøy! Det å konkurrere i enduro handler jo om oppplevelsene og utfordringene, å treffe mennesker med samme interesse og ha en fantastisk dag på sykkelen.  Det høres kanskje ut som en klisje, men det å delta, det er det som betyr noe, resultatet betyr mindre når man har det gøy. Terrengsykling er en publikumsport, så du kan forvente deg å se mennesker langs løypa som skriker og hoier på hver syklist som dundrer nedover. Nyt atmosfæren for det her er kun noe du opplever når du sykler innenfor sperrebånd på en konkurransedag!

Etter konkurransen

Det er gøy å sykle og jeg er ikke redd for å gjenta meg selv. Hadde det ikke vært gøy, så ville vel ingen holdt på med sykling? Det er også gøy å konkurrere! Det er sosialt, du pusher grenser, både fysisk og psykisk og du er ute på sykkel hele dagen. Resultatet kan være viktig for noen, men det kan aldri komme foran det faktumet at det er det å konkurrere som er gøy.

– Det selvfølgelig alltid lettere å syns det er gøy når man får en god plassering, men jeg forsøker virkelig alltid å tenke på hvordan det føles når jeg sykler. Satte jeg linjene mine, gjorde jeg mitt beste og hadde jeg det gøy?

Sykle og konkurrere gjør jeg fordi jeg syns det er gøy og det er en viktig tanke å alltid ha med seg og spesielt på de dagene man ikke klarer å prestere på topp.