Mads Pedersen ble nummer to bak Mathieu van der Poel i Junior-VM i 2013. Og på søndag, seks år senere i VM 2019 i Harrogate i Yorkshire, møttes de to igjen i kamp for en ny VM-tittel, men denne gang under veldig annerledes omstendigheter.

All praten før starten på Elite Herrer handlet om favoritten van der Poel. Og Pedersen? Han var ikke en gang leder for Danmark, som hadde mer erfarne og meritterte syklister som Michael Valgren og Jakob Fuglsang.

Men det var van der Poel som sprakk med kun 12 kilometer igjen, og Mads Pedersen – ikke en gang nevnt som kandidat til seier – syklet på for å vinne sin største seier så langt i livet: Verdensmester ved den unge alderen 23 i et regnfylt, episk ritt i Yorkshire der kun de tøffeste overlevde.

“Det er utrolig. Jeg ventet ikke at dette skulle skje når vi startet i dag tidlig. Det var en utrolig dag,” sa Pedersen, helt tom for ord som kunne forklare hva han nettopp hadde gjort.

I en hard sprint med tre syklister i kamp om de tre stripene, var det ikke engang bare så vidt. Etter 262 våte, kalde og krevende kilometer var det Pedersen som viste at han var den sterkeste.

Når det så ut som at bruddet som gikk på siste runde skulle holde helt inn, trodde alle at det var van der Poel som kom til å vinne. Og når nederlenderen plutselig sprakk, da pekte alle mot italieneren Matteo Trentin, en annen av favorittene. Ingen vurderte egentlig den unge dansken. Men i et VM som var som en klassiker, viste Pedersen sitt utrolige talent igjen – han ble tross alt nummer to i Flandern Rundt i 2018.

“Lagets plan var å få meg avgårde i starten på de siste rundene, og så skulle (lagkameratene) Valgren og Fuglsang komme bakfra. Men på slutten klarte de ikke å følge van der Poel og Trentin når de kom til min gruppe. Derfra handlet alt om å overleve, overleve, overleve og så håpe på det beste i spurten“, forklarte Pedersen.

Når den siste runden startet var det fem menn i teten: van der Poel, Pedersen, Trentin, Stefan Küng fra Sveits, og Gianni Moscon som bidro til å gi det som så ut som en italiensk fordel. Når van der Poel sjokkerte resten med å stikke fra starten på siste runde og Moscon – som tidligere hadde måttet slippe og så kjempet seg tilbake til gruppen – mistet grepet for godt i bakken, var det en trio som måtte sloss for medaljene.

Pedersen var sikret en medalje, men alle trodde at Trentin ville være raskest av de tre.

Etter seks og en halv time i krevende forhold, med Pedersen i front når spurten startet, tråkket Trentin til og fikk en sykkellengdes ledelse.

Men den unge dansken fikk det siste ordet.

“Jeg håpet bare at når jeg så målstreken ville all smerten gå vekk, og at jeg klarte en god spurt. Det er seks og en halv time på sykkelen så alle var helt på grensen, alt kunne skje i den spurten,“ sa Pedersen.

“Du måtte være fokusert hele dagen og holde deg i front hele tiden. Men det er en av de siste konkurransene på sesongen, så alt handler om å holde fokus i seks og en halv time og ikke ha noe uflaks og håpe på det beste. Det er alle syklisters drøm å ha denne trøyen på – og det klarte jeg allerede nå? Det er utrolig.“

Pedersen slet i første del av 2019-sesongen, men formen og selvtilliten hans har blitt sterkere den siste måneden. For en uke siden, vant endelig Pedersen sitt første ritt for sesongen, Grand Prix d’Isbergues.

Og på en våt, våt søndag i Harrogate vant han sitt andre.