Verdens beste terrengsykler testes hardt—ikke bare på de mest krevende stedene i verden, men også i vår egen hage, på et privat 30 km langt nettverk av stier som kalles The Farm. I dag omgis The Farm av en blomstrende prærie av eiketrær. Men det har ikke alltid vært sånn. Å returnere landbruksarealer tilbake til sin opprinnelige form ble et prosjekt fundert på balanse, der restaurering var like viktig som rekreasjon.

På en privat eiendom ikke langt fra Treks hovedkvarter, er det en grusvei som deler opp dyrket jord. Ved munningen stikker en moderne gårdsport opp i Wisconsin-himmelen. Herfra svinger veien seg langs et kraftig jernbanegjerde før det åpner seg i en 236 mål stor prærie som omsluttes av en grense med tykk eike- og furuskog.

En lokal familie dyrket denne marken i mange tiår. Men på tross av alt slitet deres, passet aldri jorden til landbruk. Avlingene ble aldri verdt alt slitet deres. I sin opprinnelige form, var imidlertid området en eikeskog med velvokst big bluestem og indiangrass. Før landbruket startet, tråkket flokker med hjort gjennom det høye gresset, og rovfugl tok av fra brukne trær og la sin fryktinngytende skygge over markblomster på jakt etter vettskremt markmus.

Til slutt ga familien opp den sandfylte, steinete jorden. De la ned gårdsdriften og gjorde en avtale med sykkelprodusenten lengre opp i veien som var på jakt etter et sted der de ansatte kunne teste sine nye terrengsykler. Familien var fornøyd med å la Trek bygge stier, men med ett forbehold: I to uker hver år, i jaktsesongen for kalkun og hjort, måtte stiene stenges og området være fritt for syklister. Bra handel.

For å starte med å endre prærien tilbake til en sunn tilstand, ba Trek om hjelp fra EC3 Environmental Consulting Group Inc. og Aldo Leopold Nature Center. Vi sådde over 30 ulike varianter av opprinnelige gresstyper og markblomster og gjeninnførte tusenvis av opprinnelige trær. Områdets varierte topografi krevde ulike frø, så prærien og skogsområdene begge kunne trives innen samme grense. Om vinteren lager hjortene stier som snirkler seg under snødekt eik og barskog. Om våren flommer prærien over av black-eyed susans, wild white indigo, ox-eye solsikke og vill bergamot.

The Farm ble et prosjekt basert på balanse. Å vurdere stiene uten å ta restaureringen av prærien og skogsområdene med i betraktning, eller å vurdere restaureringen uten stiene, er bare å se halvparten av innholdet. Målet har alltid vært å gjøre området så selvgående som mulig, og restaureringen var den eneste måten det kunne bli gjort på—den reduserer erosjon, gir et trygt og sunt habitat for det opprinnelige dyrelivet, og skaper en setting som får deg til å lure på hvordan du klarte deg uten den.

Som design er The Farm like mye et reservat for området som det er for de ansatte som tester sykler der. Vi ville gi området og dyrelivet de beste mulighetene til å være glade og friske, og det er nøyaktig det vi ønsket for våre ansatte også. Vi gir til området, og området gir tilbake.

Her innser vi at innhøstingen vår ikke kan måles med høyballer eller avling. Vi søker i stedet å kultivere et samfunn som passer marka like bra som den passer oss—og selv om vår innsats ikke nødvendigvis realiserer seg i morgen, er vi på vei mot å balansere alt.